Endorfiner altså..

Du vet når det er mandag, og du har PT-time kl 18, og du er trøtt allerede kl 14, og du ikke fatter hvordan du skal overleve denne ettermiddagen, og PTn plutselig utsetter til 19, og du angrer på at du skal ha PT-time i dag, men du manner deg opp til å jobbe enda en time overtid, og PTn brått må utsette hele greia til onsdag når du endelig sitter i treningstøyet og er på vei til timen…

    
 

 

Da har du to valg: du kan tenke «FML» og sitte på bussen hele veien hjem til mat, tv, avslapping og sofan – snakk om flaks at den faktisk til og med går helt hjem, eller tenke «sånt skjer» og hoppe av bussen på treningssenteret likevel og trene sjæl!

Dette er min mandags ettermiddag, og jeg valgte sistenevnte. Jeg gikk av bussen ved treningssenteret nærmest på autopilot. Jeg hadde jo allerede spist som om jeg skulle trene, drukket energi drikk, og tatt på meg treningsklær, så da skal søren meg ikke en liten strek i regninga stoppe meg! Uansett hvor mye alternativet kunne friste.

   IMG_0458 

Nå angrer jeg heller ikke. Noen ganger handler det bare om å gjøre det, fordi jeg vet hvor glad jeg blir når det er gjort. Det er episoder som denne som får meg til å innse at trening virkelig gir min dag mening. Jeg kunne sikkert brukt denne ene timen på mye annet, men jeg velger å bruke den på trening.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s