Mine tre mål for 2017

Da jeg var ferdig med dagens treningsøkt innså jeg hva jeg faktisk ønsker å ha som trening-, aktivitet- og kostholdssmål for 2017:

Å finne balansen mellom aktivitet og hvile, mellom styrketrening og kondisjon, og mellom sunne og usunne ting, som kroppen min kan trives alle best med.

Det høres kanskje ut som et litt overfladisk mål som både er vanskelig å finne ut av hvordan man skal nå, og også verifisere om man når de. Og, ja, det er det nok kanskje. Samtidig er det nettopp å ha fokus og være bevisst på samspillet mellom disse tre ganske elementære tingene noe jeg har vært flink nok til. Jeg er flink til «litt av alt» – flink til å trene, flink til å trene variert og flink til å spise sunt – men jeg er ikke så flink til å se den totale kombinasjonen av de tre områdene for å skape den hverdagen jeg trives aller best med.

Aktivitet og hvile
Jeg vet at jeg i perioder kanskje trener litt for mye og er litt for aktiv. Mye av årsaken er rett og slett fordi jeg syns det er så ufattelig deilig og gøy med bevegelse og aktivitet! Og kanskje har jeg også en liten unødvendig overbevisning om at jeg burde trene ofte for å holde kroppen i gang, for å ikke falle av lasset og ikke gidde mer. I utgangspunktet tror jeg ikke at kroppen min har hatt så veldig vondt av det, for det er absolutt ikke noen ekstrem-trening jeg holder på med! På ingen måte! Men samtidig er det jo hvile og restitusjon som ofte gjør deg bedre – det er for så vidt noe jeg alltid visst, men som skrevet, det var dette med at det er så innmari gøy med trening da…sukk! Uansett, jeg har stor tro på at ved å ha noen skikkelig gode hvile dager innimellom kanskje kan gjøre en forskjell for meg. For det er også ofte øktene etter en god hvile dag eller en roligere periode som jeg faktisk koser meg mest med, hvor jeg har masse ekstra energi, ingen såre eller stive muskler, og masse treningsglede. Så, 2017 blir året for kvalitet fremfor kvantitet!

Styrketrening og kondisjon
Jeg er en av de som er veldig glad i både styrketrening og kondisjonstrening som løping/langrenn/fjellturer/sykkelturer/roing etc. I utgangspunktet er det ikke noe problem å kombinere disse tingene. Men, det er samtidig vanskelig å bli kjempe god i mange av aktivitetene samtidig. Heldigvis har jeg ingen mål om å bli kjempe god i noen av de – bare akkurat passe god for meg selv. Det jeg derimot vil bli flinkere til er å kombinere de måtene å bevege seg på bedre så jeg kan få gevinster av begge deler samtidig. Jeg vil forsøkte å ha noen flere styrkeøvelser som også passer til kondisjonsaktivitetene jeg vil holde på med. Som at jeg trener mer øvelser for fine langrennsturer på i løpet av høsten, og øvelser for gode fjellturer på våren. Altså ikke bare masse forskjellig styrketrening + masse forskjellige kondisjonstrening, men en fin kombinasjon som gjør de to aktivitetsformene mer forenelig.

Mat
Jeg er veldig glad i stort sett all mat – både det de fleste anser som sunn mat og det som anses som litt mindre sunn mat og godis. I utgangspunktet er jeg også ganske så flink til å kombinere disse to i skjønn forening året rundt med mest sunn mat og passelig med det usunne. Men, det blir noen smeller, og som oftes på helt unødvendig grunnlag. Det er ikke som at jeg ikke skal spise noe usunt og nyte det, for all del! Men, jeg vil derimot bli flinkere til å spise det man anser som usunt når jeg faktisk selv har lyst på det, og ikke fordi jeg ikke gidder å lage noe sunt eller fordi jeg føler jeg må spise det fordi det står fremme. Type varianten hvor man kommer alt for sulten hjem fra jobb, og i stede for å ta en banan, et knekkebrød eller en yoghurt hvis det er en stund til middag, går å fyser på sjokoladen som ligger i skapet. Eller når man finner seg selv sittende å ta litt, og litt til, og enda litt til av potetgullet selv om du egentlig er kjempe mett etter middag. Altså, jo, jeg skal spise både sjokolade og potetgull. Men ikke istedenfor sunn og bra mat, og ikke bare fordi det finnes! Det trenger ikke være en kjempe stor eller spesiell anledning heller, men jeg vil bare bli enda mer bli flinkere til å velge sunn og bra mat for kroppen min fremfor det usunne. For så lenge jeg klarer det, tenker jeg ikke så mye over de gangene jeg ender med å spise noe usunt, og klarer å kose meg mye mer med det også!

Og hvordan har jeg så tenkt til å jobbe mot disse målene? Jo, jeg skal forsøke å ta den lille ekstra runde med meg selv når jeg møter på noen valg eller utfordringer i forbindelse med disse tingene. Er kroppen kanskje litt sliten i dag og en hvile dag er på sin plass? Kanskje det hadde vært best med kort-intervaller i dag istedenfor tilfeldig løping? Må du spise godteri nå eller kan du vente på middag i 15 minutter? Når slike tanker dukker opp, vil jeg forsøke å tenke meg litt om, og forhåpentligvis klare å ta det valget jeg mener er det beste for å nå målet, valget som gir meg det beste resultatet. Jeg sier ikke at det blir lett – men hvem er vel ikke klar for en real utfordring for sitt eget hode på starten av et nytt år!?

Så, da er det bare å glede seg til resten av 2017, for jeg har troa på at jeg dette året vil finne den gode balansen som jeg søker og som kroppen min fortjener!

20161231_160701000_ios

Godt 2017 – måtte det bli det beste året så langt!

Reklamer

All denne energien..

I det siste har jeg hatt veldig mange tanker i hodet om energien min.

Hva jeg bruker den på.
Hva jeg burde bruke den på.
Hva jeg ikke burde bruke den på.
Hva jeg skulle ønske jeg bruke den på.
Hva jeg kan bruke den på.
Hva jeg skal bruke den på.

20151225_125848444_iOS

Jeg har ingen gode svar på noen av tankene mine, enda. Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg vil bruke den på noe som gjør så jeg har det bra. Jeg er, som de som har lest tidligere poster vet, over gjennomsnittet opptatt av å ha det bra. Og, for å ha det bra må jeg ta valg og gjøre de tingene som jeg mener er med på å gjøre at jeg har det bra. Dermed er hvordan jeg bruker min energi en av disse tingene jeg har funnet ut at jeg må finne mer ut av.

En ting jeg vet er at den må brukes på noe som gir meg noe tilbake. Nei, ikke nødvendigvis at det gir meg noe så konkret tilbake som lønn for jobb, men det kan være at det gir meg noe å smile av, at jeg får noen fine ord, at jeg får muligheten til å gjøre noe snilt for andre eller at jeg kan bidra på en måte så andre føler seg bra eller får det bedre.

En annen ting jeg også vet er at den ikke må brukes på noe som ikke gir meg noe tilbake. Nei, jeg mener ikke at jeg ikke kan gjøre en god gjerning hvis den ikke ender med å bli roset til skyene. For det skal jeg gledelig gjøre! Men, det er noe med å vite og kjenne litt på om det man er i ferd med å gjøre kommer til å gi noe positivt tilbake eller ikke. Kjenne litt på om det du er i ferd med å gjøre bare vil stjeler energien min og gjør meg usikker. Da vil jeg ikke bruke energi på det. Da vil jeg heller bruke energien på noe annet.

What goes around comes around, sier dem.

Jeg skal ikke gjøre noe revolusjonerende med hverdagen min. Men, jeg skal bli flinkere til å tenke litt mer på hva, hvem og hvordan jeg faktisk bruker energien min. Jeg vil ikke sitte med bekymringer, vonde tanker eller unødvendige usikkerhet for valgene jeg tar. Jeg vil på slutten av en dag kunne sitte igjen med den gode følelsen av å ha disponert energien godt. At det har gjort så jeg jeg føler meg bra og at det har gjort så jeg har det fint.

2015, året jeg…

…sa ha det bra til min første selveide leilighet på Rødtvet og ble samboer (med en kjæreste) for første gang
…fylte 30 år og endelig ble voksen (?!?!)
…trente 341 økter bestående av veldig mange ulike aktiviteter: styrketrening, langrenn, løping, fjellturer, gåturer, intervaller, ellipsemaskin, tredemølle,roing,  spinning, yoga, tøying, TRX
…begynte å studere igjen
…laget min første surdeigsstarter, og som faktisk fungerte opp til flere ganger
…drakk masse deilig øl av alle mulige typer
…reiste på roadtrip til Lofoten
…vant helt latterlig mange konkurranser på instagram og nett
…spiste flere speltlomper enn noen gang (både til frokost, lunsj, middag og kvelds)
…begynte å ikke bry meg så mye om hva andre syns (og i 2016 skal jeg bli enda bedre på det!)
…var semi-fyllesyk kun én gang, og det var etter mitt eget 30 årslag
…laget fiskegrateng fra bunnen av for første gang
…kosa meg i steikvarmen en hel uke på Sicilia
…fikk dilla på å gå til og fra jobb (1 times tur)
…fant ut at jeg ikke tåler å spise havregryn (snakk om kjipt da…!)
…hadde min første PT-time
…fant ut at jeg har en aktiv livsstil med trening og sunt kosthold for å gjøre meg lykkelig og gi meg god helse, ikke for å slanke meg
…testet ut yoga for første gang (og innså hvor latterlig stiv jeg er……)
…løp mine første trappeintervaller (og elsket det)
…fikk dilla på smoothies til frokost
…hadde vondt i nakken og skuldrene ca hver eneste dag og hele tiden
…faktisk begynte å like krøllene mine litt, og nesten sluttet å rette de ut hele tiden

20151218_115020115_iOS

…begynte å innse at jeg virkelig er heldig, mer lykkelig enn på lenge og virkelig forstår viktigheten av å ta valg som gjør meg godt og nyte livet!

Du vet når…

…det er mandag, og du er kjempe trøtt når du våkner, og du har bestemt deg for å trene før jobb, og du har masse jobb du bare må få gjort, og du må jobbe med skole når du kommer hjem fra jobb. Men, så føler du egentlig bare for å bare droppe alt og alle og bli hjemme. Bare fordi du er trøtt og sur. Eller egentlig ikke sur, men heller bare litt trøtt-sur.

Blæ, hæsjtagg den følelsen. Hatt den før du og, kanskje?

Det er beskrivelsen av min morgen i dag. Jeg hadde så lite lyst å stå opp. Enda mindre lyst å trene. Desto mindre lyst til å gå på jobb. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å møte noen mennesker eller måtte gjøre noe som helst fornuftig. Typ, bare ligge i senga med Downton Abby og spise speltlomper, questbars, sjokoladeboller, peanøttsmør og annet tull.

Både kroppen og hodet er litt utenfor, og humøret er i alle fall ikke på topp. Jeg har egentlig ikke har noen spesiell grunn til å ikke gidde eller være sur, men hver eneste lille celle i kroppen har bestemt seg for å forgifte hjernen min med negativitet og dårlig stemning.

Så, hva gjorde jeg?

Jeg stod opp. Jeg tok på treningsklæra som lå klare. Jeg spiste litt mat. Jeg kom meg på trening. Jeg kom meg på jobb. Jeg har fått i meg bra mat. Jeg fikk med andre ord meg selv og dagen til å fungere relativt normalt til tross for den dårlige følelsen.

Og, hvordan er følelsen nå?

Vel, jeg er fortsatt trøtt, og jeg vil fortsatt bare ligge i senga med serier og tullemat. For selv om jeg får dagen til å fungere og gjør det jeg må, så forsvinner ikke den kjipe følelsen nødvendigvis.

Men, hva så gjør det?

Ingenting. Absolutt ingenting. Noen dager er bare litt sånn. Det er det man kaller en litt dårlig dag, og man må ha noen av de for å verdsette de gode. Det er helt ok for meg. Jeg vet det er færre av disse enn de andre, så da går det jo egentlig ganske fint! Jeg velger heller å la dagen gå, få alt til fungere så godt som mulig til tross. Før jeg vet ord av det er dagen over, og morgen dagen blir forhåpentligvis enklere. Sånn er det bare noen ganger, og det er helt greit.

20151124_114910906_iOS

Dårlig samvittighet fordi man bryr seg?

Fredagens tragiske hendelser i Paris har fått mye oppmerksomhet i media de siste dagene, og den har skapt et stort engasjement i sosiale medier. Folk deler bilder fra Paris og endrer profilbilder for å vise sin støtte, undertegnede inkludert. Samtidig som dette pågår, har nå folk begynt å dele saker og meninger om hvor dårlig det er at ikke folk viste like mye medfølelse og støtte etter et tilsvarende angrep i Beirut tidligere i uken. Saker som denne og denne.

Jeg skal ikke mene eller synes for mye om hva som er verst av de to hendelsene, for de er like ille begge to. Men takket være mediene jeg følger som har hatt et enormt fokus på Paris-saken versus Beirut-saken, så ser jeg helt klart en skjev informasjonsdeling i forbindelse med de to hendelsene. Det gjør jo at det kanskje er lettere å sympatisere noe mer med Paris-saken, også fordi den er nærmere oss i både kultur og geografi. Men, det jeg allikevel vil mene noe om i forbindelse med dette, er at det er vel ikke nødvendig å gi alle som nå viser sympati med Paris-saken dårlig samvittighet fordi de ikke har vist like mye sympati med Beirut-saken?

Vær så snill, ikke forsøk å gi meg eller andre dårlig samvittighet for at vi bryr oss. Det skjer så utrolig mye forferdelig i verden til en hver tid. Det er så mange onde mennesker som gjør fæle ting mot tusenvis av uskyldige. Det er så mange mennesker og saker å støtte. Det er heldigvis så utrolig mange fine organisasjoner som gjør så mye godt. Jeg skulle gjerne støttet hver eneste av disse med en slant eller min tid, men dessverre går ikke det. Jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for at jeg kjøper et =Oslo-blad men ikke gir penger til en bøssebærer for Redd Barna. Jeg kan ikke klandres for at jeg er med på en aksjon for Amnesty men ikke støtter Regnskogfondet med en sms-støtte. Jeg kan ikke få vondt hver gang jeg går forbi en Rumener som tigger uten å gi penger men akkurat kjøpte en sløyfe til inntekt for kreft.

Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne være med å bidra og hjelpe alle som trenger det. Jeg forsøker hele tiden å være litt bedre til det, bry meg litt mer om de som trenger det og gi litt mer til de. Men, det er dessverre ikke så lett å gi til alle. Det som derimot er lett, er å være glad for at vi bryr oss. Jeg forstår at det alltid vil være noen som ikke får den støtten, medfølelsen og sympatien de fortjener, og det er trist og urettferdig.

Men, vær så snill, ikke gi hverandre dårlig samvittighet når vi faktisk bryr oss da. For, det er vel viktigere at vi bryr oss enn at vi ikke gjør det i det hele tatt, eller? Jeg syns derfor heller at vi skal bry oss, vis at vi bryr oss og ta vare på de vi bryr oss om. Da er vi kanskje forhåpentligvis i alle fall et lite skritt på vei i riktig retning mot å bekjempe ondskapen sammen!

2013-06-09 22.10.48

Endorfiner altså..

Du vet når det er mandag, og du har PT-time kl 18, og du er trøtt allerede kl 14, og du ikke fatter hvordan du skal overleve denne ettermiddagen, og PTn plutselig utsetter til 19, og du angrer på at du skal ha PT-time i dag, men du manner deg opp til å jobbe enda en time overtid, og PTn brått må utsette hele greia til onsdag når du endelig sitter i treningstøyet og er på vei til timen…

    
 

 

Da har du to valg: du kan tenke «FML» og sitte på bussen hele veien hjem til mat, tv, avslapping og sofan – snakk om flaks at den faktisk til og med går helt hjem, eller tenke «sånt skjer» og hoppe av bussen på treningssenteret likevel og trene sjæl!

Dette er min mandags ettermiddag, og jeg valgte sistenevnte. Jeg gikk av bussen ved treningssenteret nærmest på autopilot. Jeg hadde jo allerede spist som om jeg skulle trene, drukket energi drikk, og tatt på meg treningsklær, så da skal søren meg ikke en liten strek i regninga stoppe meg! Uansett hvor mye alternativet kunne friste.

   IMG_0458 

Nå angrer jeg heller ikke. Noen ganger handler det bare om å gjøre det, fordi jeg vet hvor glad jeg blir når det er gjort. Det er episoder som denne som får meg til å innse at trening virkelig gir min dag mening. Jeg kunne sikkert brukt denne ene timen på mye annet, men jeg velger å bruke den på trening.

Kjære deg

 Denne ‘quoten’ var noe jeg en gang for mange år siden (i år 2000) laget fra eget hode. Rett og slett fordi jeg da mente at det var viktig og ganske så riktig, og det mener jeg igrunn fortsatt at det er. Hva man tror er på mange måter det livet handler mye om. Det er du som bestemmer hva du vil tro på. Hva du velger å tro på vil være det som former deg og ditt liv. Det vil forme hvilke valg du tar, det vil forme hvem du er og hvem du blir. Med det mener jeg at det man tror på også vil være en viktig brikke i det man lar seg lede av. Det man tror vil være med på å sende signaler til verden rundt deg om hvem du er, som igjen gjør at verden speiles tilbake på deg.

Hvis du tror noe skal gå bra, så er sjansen større for at det faktisk gjør det.
Hvis du tror at noe ikke skal bli bra, så blir det ofte faktisk ikke det heller.

Det du derimot må love meg og huske å tro på, er deg selv. Det viktigste er at du tror at du kan det du vil. Å ha troen på seg selv er ikke alltid så enkelt. Hvorfor skal du klare det? Hva er det som gjør at akkurat du skal få det til? Hvordan skal du klare å nå disse målene du setter deg? Vel, det kan ikke jeg svare på, men det kan du gjøre ved å velge riktig. En god selvtillit er ikke noe som kommer av seg selv, og det er ikke noe jeg kan eller skal mene for mye om heller.  Men, hvis du velger å tro at det du ønsker og drømmer om kan skje, så er det et stort skritt på veien til at faktisk skjer. Du er faktisk istand til å få mye av det du vil bare du tror på det.

Så, min lille bønn til deg, er at du bestemmer deg for å velge å tro på deg selv. Det er du selv som bestemmer hva du skal tro. Du velger selv. Kjære deg, ta valget om å tro på deg selv!